20.02.08 Tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring Dagens tema for vår forelesning var tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring er et tema som er veldig aktuelt i dagens skole. En definisjon på hva tilpasset opplæring kan være er: ”Tilpasset opplæring handler om å utvikle en skole hvor alle legger til rette for og bidrar til at alle lærer og utvikler sitt potensial gjennom deltakelse i et læringsfellesskap”.

Mange foreldre og elever, men også lærere har en oppfatning av at det i dagens skole skal bedrives ”individuell tilpasset opplæring”. Dette er et utrykk som ikke finnes i noe dokument som omhandler skolen. En slik oppfatning av begrepet ”tilpasset opplæring” bidrar til en individualistisk tenking. Tilpasset opplæring handler like mye om at den enkelte elev skal kunne tilpasse seg et fellesskap som at den enkelte elev skal tilegne seg læring. Tilpasset opplæring skal altså være tiltak og kvaliteter som fremmer læring for alle og som utvikler hele mennesket. Den skal være med på å danne holdninger og verdier hos elevene som bidrar til en bevissthet om fellesskapet og hva som tjener fellesskapets beste. Dette er et overordnet mål for skolen. Vi kan altså si at skolen har som oppgave å utvikle hele mennesket og deres oppførsel og holdninger til fellesskapet. Vi som lærere har her en meget viktig oppgave. Det er elevene vi forvalter som senere skal forvalte vår fremtid. Med andre ord kan vi si at hvordan vi former våre elever er med på å forme vår fremtid og fellesskapets fremtid.

Når vi prater om tilpasset opplæring er det nærliggende å komme inn på ulike strategier vi kan bruke for å fremme læring hos alle elever. Vi har mange forskjellige strategier som kan tas i bruk. F. eks individuelle utviklingsplaner, arbeidsplaner, intensiv kurs, læringsstiler, temabasert undervisning pluss en hel del andre alternativer. Det som er verdt å merke seg med alle disse strategiene er at ingen av disse kan dokumentere en fullverdig virkning på elevenes læring. Det er ingen av disse strategiene som er den ideelle måten å gjøre det på, men alle inneholder gode elementer med sin hensikt. Dette betyr altså at vi som lærere må finne ut, og ta i bruk de strategiene som virker best for å fremme læring hos alle elevene til enhver tid. Altså må vi selv kunne tilpasse de forskjellige tilpasningsstrategiene til den aktuelle læringssituasjonen.

Det er mange aspekter ved tilpasset opplæring som er verdt å merke seg. Blant dagens lærere er det et stort fokus på at det finnes for lite ressurser i skolen til å drive god tilpasset opplæring. I slike utsagn er det selvsagt en viss sannhet. Men det som er interessant med et slikt utsagn er at det er disse lærerne som skal formidle holdninger og verdier til elevene. Hva gjør da slike uttalelser med elevenes holdninger til for eksempel penger?

 Noe jeg har merket meg spesielt med dagens forelesning er at det er mange tiltak vi som fremtidige lærere kan benytte for å drive god tilpasset opplæring uten betydelige ressurser. Roald Jensen la frem en undersøkelse som viste hva elever husket av et gjennomgått tema ved forskjellige undervisningsmetoder. I denne undersøkelsen kommer det frem at elevene husket kun 4,5 % av det som hadde vært gjennomgått når undervisningen hadde blitt gjennomført som forelesning. Mens elevene husket 82 % av det samme temaet når det var elevene selv som underviste med-elever. Dette var meget interessante fakta og er absolutt noe jeg vil ta med meg og prøve ut i min neste praksisperiode.

 

13.02.08: Mobbing

Mobbing 

Dagens tema for vår forelesning var mobbing. Vi hadde besøk av gjesteforeleser Terje Forsberg. Terje ble i barneårene stemplet som evneveik og gitt opp av skolen. Han har nå i voksen alder gått til sak mot skoleverket og blitt tilkjent erstatning fra staten. I 2007 gav han ut boken ”Aldri for sent å bli et lykkelig barn”, hvor han forteller sin historie om en tapt barndom på grunn av mobbing .

Terje fortalte en sterk historie om hvordan han vokst opp i en familie med begrensede levekår. Hans far var alkoholisert og mishandlet både hans mor, søsken og Terje selv. Terje sin barndom var preget av mye flytting og uro. Han ble mobbet allerede fra 1. Klasse og han fikk aldri noe hjelp fra hverken lærere eller barnevern. Han gikk på i alt 6 forskjellige skoler i løpet av barneskolen og lærte seg aldri å lese, skrive eller regne på skolen.

I voksen alder har Terje lært seg både å skrive, lese og regne og dermed bevist at han absolutt ikke er evneveik. Dette har han også fått legeattester på i voksen alder. Nå er Terje lærervikar på en barneskole, samt foredragsholder. 

Terje Forsberg taler de svake elevenes sak. Når han startet foredraget med å dele opp en klasse på 24 elever i 21 og 3 gjorde han det klart hvilke elever han prater om. Han prater om de 3. Det er disse elevene vi må se. Det er disse elevene som trenger støtte og oppmerksomhet. Det er ofte disse elevene som har en tøff hverdag med mobbing, usikkerhet og angst. Ofte vil slike elever kunne bli sett på som bråkmakere og umulige. De gir seg ofte til kjenne gjennom aggresjon og opposisjon mot autoriteter. Disse elevene må vi ta tak i og se, poengterer Terje. Vi må gi de en åpen hånd og prøve å forstå. Slike elever klarer ikke å tenke på mattematikk eller norsk når de har langt viktigere følelser å hanskes med. Det er dette Terje har gjort til sin fanesak. Han mener det må mer medmenneskelighet inn i skolen. Som svar på hvordan man kan løse et slikt problem har Terje en spennende tanke om at det burde settes inn mennesker med livserfaring i skolen. Kanskje mennesker som har blitt utbrent som lagerarbeider etter 25 år. Mannesker med et stort hjerte som kan prate med disse elevene og lytte.

Da Terje var ferdig med sitt fordrag hadde vi en mer tradisjonell sekvens med Hans Petter Wille hvor vi fikk presentert en del fakta rundt temaet mobbing. Vi fikk se statistikker på hvordan mobbing har utviklet seg i norsk skole, samt at det ble diskutert forskjellige aspekter rundt temaet.

Hvis jeg skal trekke frem noe jeg har merket meg spesielt med denne forelesning, er det vanskelig å komme utom Terje Forsberg sin historie. Hele hans liv er mildt sagt en gripende historie. Men skal jeg trekke frem noe jeg kanskje ikke var fullstendig klar over, må det være hvor utrolig slemme og onde unger og ungdom kan være mot hverandre. At det nesten ikke finnes grenser for hva man kan utsette et mobbeoffer for.

Noe jeg tar spesielt med meg fra denne forelesningen er at jeg selv skal bli mer bevisst på disse elevene. Neste gang jeg opplever en utagerende eller oppmerksomhetssøkende elev vil jeg ta meg bedre tid og tenke meg godt om før jeg eventuelt irettesetter denne eleven. Rett og slett bli mer bevisst på hvordan jeg selv opptrer ovenfor slike elever.

 

Tema for fagartikkel

Jeg sitter nå og undrer på hva jeg skal velge som tema  for min fagartikkel i pedagogikk .Må ærlig innrømme at jeg har problemer med å bestemme meg. Flere av temaene vi kan velge er interessante, men er usikker på hvordan jeg skal angripe de forskjellige temaene. Håper jeg har blitt litt klokere etter at disse timene er avsluttet.

Tilbake etter praksis

Nå er jeg tilbake på Høgskolen etter tre uker i praksis. Jeg har i denne praksisperioden vært på Rød barneskole på Kråkerøy i Fredrikstad.

Hello world!

Welcome to WordPress.com. This is your first post. Edit or delete it and start blogging!