Dysleksi
Dagens forelesning handlet om temaet dysleksi. Vi hadde besøk av en gjesteforeleser fra dysleksiforbundet som het Marianne Grønner. Hun kunne fortelle oss at det er mange barn i dagens skole som sliter med dysleksi, og mange av disse får for dårlig hjelp. En definisjon på dysleksi kan være: ”Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevansker som er forbundet med en svikt i det fonologiske systemet. Selve ordet dysleksi er sammensatt av ordene “dys” og “lexia” og betyr rett oversatt “vansker med ord”. Dysleksi er noe som kan ramme oss alle og det rammer uavhengig av evner. Dette er det meget viktig å være klar over. Mennesker som har dysleksi er akkurat som andre mennesker, de har bare problemer med bokstaver og ord. Et problem med elever som er dyslektikere er at de ofte settes i bås. Lærere kan sette for lave krav til slike elever og gjemme seg bak utsagn som: ”De er dyslektikere, de trenger ikke å gjøre dette”. Dette er noe fremtidige lærere må ta tak i. En slik fraskrivelse fra problemet kan i verste fall føre til psykiske problemer som angst, lav selvtillit og depresjoner hos disse elevene. I stedet for å skyve fra oss slike tilfeller må skolen og lærere ta tak i situasjonen og gjøre hensiktsmessige grep for å legge til rette for slike elever. For å møte slike utfordringer er det viktig at skolen har en handlingsplan. Her må det kartlegges hvilke tiltak og metoder skolen og lærerne kan bruke for å legge til rette for elever med dysleksi. I en slik prosess er det meget viktig at man foretar en evaluering av de tiltakene som er satt i gang. I klasserommet blir mange dyslektikere oppfattet som bråkete elever. Dette skyldes ofte at de har problemer når de får mange beskjeder på en gang. Slike elever har problemer med å takle mye forskjellig informasjon samtidig. For mye informasjon fører ofte til at de faller ut og ikke får med seg noe. Noe som igjen kan føre til at de føler seg uttilstrekkelige og dumme. Vår oppgave som lærere er å hindre dette. Det kan vi gjøre med relativt enkle grep når vi er beviste på det. Metoder vi kan bruke er å gi kort beskjeder, gjenta utsagn, forklare nye ord og utrykk, sjekke om elevene har forstått og flere lignende metoder. Vi må også som lærer kunne behandle elever forskjellig. For eksempel er det ikke nødvendig at alle elever skal ha høytlesning foran klassen. Man kan gjøre forskjellige avtaler med forskjellige elever. Når man som lærer har en dyslektiker som elev er det også viktig at man skaper forståelse i klassen for at mennesker er forskjellige. Man må her være en god pedagog og kunne skape et godt klassemiljø som godtar alle for den de er. Dette gjelder selvsagt i alle klasserom, men i forhold til barn med dysleksi kan et slikt klassemiljø hindre at mobbing forekommer. Noe jeg merket meg spesielt med dagens forelesning går ikke bare på temaet ”barn med dysleksi”, men omfatter alle barn i skolen. Marianne Grønner la frem en Power-Point hvor hun la frem fakta på hvordan vi som mennesker husker. Der kom det blant annet frem at vi husker kun 20% av det vi leser, mens vi husker 90% av hva vi ser, hører, sier og gjør. Dette er noe jeg har meget lyst til å prøve ut i en klasse.
